Aksjemarkedet og krig i Europa

Bør man handle på geopolitikk?

Russlands invasjon i Ukraina er en grusom tragedie for Ukraina og familiene som er berørte. Situasjonen skaper uro og bekymring i hele regionen, i Europa og i Verden. Vi ser konturene av en ny kald krig, der Russland fremstår som et land og med et regime vi definitivt ikke kan stole på – i mye mindre grad enn vi gjerne tenkte før 24. februar.

I denne situasjonen blir folk naturligvis også mer bekymret for sparepengene sine. Dersom man f.eks. har eksponeringer i globale vekstmarkedsfond, vil de fleste fond av denne typen også ha noen investeringer i Russland og i Øst-Europa. Indeksen i Russland var ned 60% etter invasjonen og den største banken i Russland, Sberbank, har falt over 90% i London, der den også er børsnotert.

Historien viser at finansmarkedene likevel er veldig pragmatiske i forhold til geopolitisk uro. Berørte selskap, næringer og geografier reagerer, slik vi ser med den kraftige nedgangen for russiske verdipapirer, men også med oppgangen i oljeselskapers verdi i kjølvannet av den økte oljeprisen. Det brede finansmarkedet reagerer imidlertid sjelden med kraftige fall ved en regional konflikt.

Tre spørsmål

1. Vil denne konflikten spre seg ytterligere? Vi vet at statsministeren i Russland advarte Frankrike om at en økonomisk krig ofte blir en «fysisk en», og at russerne har satt sine atomvåpen i høyeste beredskap. Samtidig er ikke Russland et land med ubegrenset økonomisk og militære ressurser. Mest sannsynlig er Russland og Putin overrasket over den kraftige og synkrone reaksjonen fra NATO og verdenssamfunnet samt de omfattende, økonomiske sanksjonene. Russland har heller ikke fått betydelig støtte, heller ikke fra de som landet ofte får støtte fra: Erdogan i Tyrkia, Oban i Ungarn og Xi i Kina.

2. Vil en forverring av energikrisa i kjølvannet av Ukraina-konflikten true økonomien i vår del av verden: Risikerer vi en resesjon? Tyskernes kansellering av Nord Stream 2, rørledningen fra Russland til Tyskland, var et modig grep, men et grep som vil koste for Europa. Andre gassrørledninger til Europa er truet av krigen i Ukraina. Gassprisene vil holde seg høye, men samtidig er etterspørselen etter naturgass på våren og sommeren lavere.  Det haster nå for Tyskland og Europa å finne nye energikilder. Samtidig vil dette også skape vekst for bedrifter og husholdninger. Verden har levd lenge med en oljepris over 100 USD/fatet, og foreløpig tror vi det skal mer til for å bringe verden over i en resesjon.

3. Er vekstmarkedsaksjer som aktivaklasse ødelagt? 85% av jordens befolkning bor i vekstmarkedene. Samtidig er de største vekstmarkedene preget av udemokratiske styresett og en tiltagende aggressiv holdning til naboland og verden. Dette gjelder først og fremst Kina og Russland, men også land som Tyrkia, Indonesia, Nigeria og, i enkelte henseender, Brasil og Sør-Afrika. I mange år har verden vært preget av fred og integrasjon. Etterspørsel fra USA og Europa har vært viktig for de store vekstmarkedene, som Kina og Russland. Men det er deprimerende å se at demokratiske tradisjoner ikke får fotfeste og at menneskerettigheter ikke respekteres. Muligens går verden inn i en periode med mer konflikter og mer blokkdannelser, der vi ser større volatilitet i avkastningen i enkelte fremvoksende land. Skal man være i vekstmarkedene, som vi jo anbefaler for noen av sparepengene, er det greit å ha et fond som investerer bredt, geografisk og i sektorer og selskaper.

Hendelsene de siste ukene viser som så ofte før at en skal være forsiktig med å spå. De aller fleste forventet at Russland ville nøye seg med «utbryterrepublikkene», og at en bred invasjon i Ukraina var mer eller mindre utenkelig. Det er samtidig umulig å vite hva Putin tenker videre. Sparing er for de langsiktige og det er best å spare bredt med eksponering i Norge, Norden, verden og også i vekstmarkedene. På lang sikt «vinner» alltid aksjemarkedet, men samtidig vil det alltid komme alvorlige tilbakeslag. Per i dag er det lite som tyder på at et slikt tilbakeslag skal komme de neste månedene, men det kan – som alt i finansmarkedet – absolutt ikke utelukkes. Historien viser imidlertid at geopolitiske hendelser (som Irak-krigene, Krim-krisen og 9/11 ) har vært kjøpsmuligheter heller en salgsmuligheter.

Verden har blitt et skumlere sted de to siste ukene, og er man ukomfortabel med den risikoen man har i markedet, bør man treffe grep! Er man tidlig i spareforløpet og har den horisonten man skal ha i aksjemarkedet, 7-10 år, bør man derimot holde seg til planen sin.

Teksten er hentet fra bloggen hos Norne Securities,
skrevet av analysesjef Petter Slyngstadli

Bloggen til Norne Securities finner du her